Palmesøndag

palm_sundayFakta om palmesøndag

Palmesøndag er i kristen tradisjon feiringen av Jesu inntog i Jerusalem søndagen før korsfestelsen. Den feires siste søndag før påske. Navnet kommer av evangelienes beretning om at folk strødde palmegrener foran Jesus da han red inn i byen.

På 500-tallet samlet kristne i Jerusalem seg på Oljeberget på palmesøndag. Etter lesning av evangeliet gikk de i prosesjon inn til byen. Tradisjonen spredde seg nokså raskt til hele østkirken.

I 7. og 8. århundre begynte man i vest med skikken å ta med palmegrener til kirken, og i det 9. århundre ble dette innført som en fast del av liturgien, og festen kan regnes som fullt innført også i vest fra denne tid.

I øst begynte man tidlig med store prosesjoner under feiringen av Palmesøndag. Festen kalles der ofte Inngangen i Jerusalem.

I vest tok det lenger tid, og helt fram til pave Pius XIIs reform i 1955 var festen nokså avdempet i den katolske kirke. Dette har også preget liturgien i de protestantiske kirker, som er inspirert av katolsk tradisjon. I senere år har også mange protestantiske menigheter begynt å innføre prosesjoner, og mange steder møtes flere menigheter for felles evangelielesning, etterfulgt av prosesjon tilbake til de enkelte kirker.

Den liturgiske fargen er rød, fordi Palmesøndag er den første festen for Kristi lidelse. (Men i den lutherske kirken i Norge er fargen fiolett, slik også for skjærtorsdag og langfredag)

I den katolske kirke er det foreskrevet at de troende skal ta vare på palmegrenene som brukes denne dagen. De blir så brent rett før Askeonsdag året etter, og asken brukes til utdelingen av askekors den dagen.

I land hvor palmegrener ikke er lett tilgjengelige brukes oftest grener fra vintergrønne trær; i Norge er tujagrener spesielt vanlig.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *